Siden sist har det jo kommet enda en nordmann til klubben, nemlig Jan-Olav Løyning, og jeg får ønske han velkommen hit også. Han scoret faktisk mål mot både Russland og Finland i årets VM, og ble dermed stående med like mange mål i VM som blant annet Hellmyrs, Berlin og Huotelin. Riktignok spilte mr. Løyning et par kamper mindre enn disse spillerne, så han hadde et bedre målsnitt enn sin svenske half-kollega;)
Det har jo ikke kommet så mange forslag til hva jeg skal skrive om, men jeg er da ikke helt tom for ideer enda. Jeg tenkte å skrive litt om det å være målvakt og hvorfor man i det hele tatt er det. Vi lever jo til en viss grad i vår egen verden, men er jo også avhengige av laget foran oss...
Jeg startet vel karrieren i fotballmålet delvis fordi jeg brakk/bröt benet som ganske ung, og fikk da noen problemer med å løpe. Nå vet jeg ikke hvor bra det gikk i starten, men det ble nå uansett til at jeg både sto i mål i fotball og bandy. Riktignok har jeg vært utespiller også i noen få kamper, og da vi hadde to målvakter på Ullevåls juniorlag ble det blant annet 3-4 matcher som vinghalf. Treneren mente etter første kampen: "Nå har vi virkelig fått en forsterkning". Jeg vet vel ikke hvor mye det stemte, men det kan jo også si noe om at juniorlaget jeg spilte på de siste årene ikke var et spesielt bra lag. Det skal sies at jeg har to gull og en bronse i junior-NM (ja, norske mesterskap ja...), og da hadde vi absolutt et bra lag, men to siste årene var det helt andre lag enn Ullevål som dominerte.
Du blir ganske alene/ensam(alene er et ord jeg roper ofte under en match, så det er bra vi i det minste har to nordmenn som forstår meg) som målvakt når det går mot deg, men du får da også mye ære når du gjør en god match, så sånn sett vil du ofte ha publikums øyne oftere rettet mot deg enn en "usynlig" defensiv midtbane, som gjør en vel så viktig jobb for laget. Når jeg gjør feil, så blir det jo også kommentert, og jeg har et minne fra sesongen som gikk; vi gikk på en 3-4 smell hjemme mot Surte i nest siste hjemmematch, og Smerkerud var veldig fornøyd med sin egen innsats. Det var mange bra redninger under hele kampen, selv om Surtes 3-2 redusering var av det veldig billige slaget. En jobbkamerat som så sin eneste kamp for sesongen kom bort til meg mandag morgen kl 0900: "Hva var det som hendte på 3-2 målet?". Det kom ingen kommentar om friläges-redningen på 3-0 ;)
Som keeper er du jo på en eller annen måte involvert i samtlige mål mot, uten at du nødvendigvis er skyld i målet, og det er jo uansett saker du kunne gjort annerledes. Det er da også veldig enkelt å legge skylden på målvakten når det ikke går helt som det skal. Jeg synes for eksempel AIK er et latterlig eksempel på dette. Det er greit at Maanoja ikke har hatt en god åpning på sesongen, men det har da ikke resten av laget heller. Se på forsvarsspillet!! Det er her den individuelle idretten målvakt går over til lagidretten bandy/fotball, som gjør alt så mye mer kompleks enn en bowlingspillers oppgave. Der gjentar du det samme hele tiden, mens det hele tiden oppstår nye situasjoner som krever besluttsomhet, reaksjons- og samarbeidsevne. Personlig synes jeg samarbeidet gikk ganske bra med "mine" forsvarere i fjor, men jeg tror vi kan utvikle en enda større forståelse i år. I de første seriematchene manglet jeg muligens noe av den tryggheten jeg opparbeidet meg underveis i sesongen, og jeg føler virkelig med AIKs målvakt. Riktignok er ikke AIK mitt lag, men at hans egne spillere og trenere skjeller han ut i media kan ikke jeg forstå, og jeg hadde definitivt ikke blitt bedre av det. Jeg vet utmerket godt når jeg har gjort en stor feil, og jeg vet da også selv når jeg har gjort noe bra. Det er klart det er bra å få positiv tilbakemelding når det går bra, men det er viktigere å få konstruktiv tilbakemelding når det går tungt.
Det kan da også være enklere å være god som målvakt på et litt dårligere lag, da du hele tiden får mulighet til å rette opp det du gjorde feil sist. Jeg har jo vært med på noen tunge kamper resultatmessig med landslaget, men som målvakt bruker du i det minste å ha noe å gjøre. Vi hadde blant annet en match hjemme mot LAIK hvor jeg hadde to redninger i hele kampen, og de ledet 3-2 ved pause. Kunne jeg gjort noe annerledes? Ja, det kan man jo alltid, men det var ikke lett å gjøre noe med målene heller, og jeg lar dere få ta del i mine korte, personlige kommentarer om kampen og min innsats:
Totalt: En kamp de rygger utrolig langt hjem i. De skaper nærmest ingenting. To redninger i hele kampen. Helt ok faktisk. Den første er skudd ned i venstre hjørne og redder med skøyta. Den andre kommer helt på slutten. Redder med hendene. Men gir retur på begge... Den siste blir halvfarlig
Dette kan være med på å avdekke noen mønstre i spillet, og gir litt ro for sjelen når jeg går gjennom matchen i hodet etter kampen. Vi vant jo greit mot LAIK, men det var ingen kamp jeg ble avgjørende i. Det skal jeg jo helst ikke være i noen kamper, men er det nødvendig så må jeg jo være med. Som for eksempel i andre omgang hjemme mot Tranås da russeren trampet forbi oss gang på gang. Det krever enorm konsentrasjon for å hele tiden yte maksimalt når vi leder 7-3 allerede ved pause.
Det ble ganske langt i dag, men det kunne også blitt lengre;) Håper noen av dere leser dette også! Neste ukes blogg handler om hvilken farge en målvakt burde ha på sin trøye:)